Regelmessig fysisk aktivitet er viktig ved forebygging og behandling av hjerte- og karsykdom.
Publisert
Du eller noen du kjenner har hatt et hjerteinfarkt - hva nå?
Til tross for at hjerterehabilitering reduserer dødelighet, reduserer antall reinnleggelser i sykehus, gir et bedre liv for dem som er rammet og er kostnadseffektivt for samfunnet er det svært få som får tilbud om eller deltar på hjerterehabilitering etter en hjertehendelse.
Forskning fra 2023 viser at 37 136 personer overlevde hjerteinfarkt i Norge.
Av disse deltok kun ca 14 prosent på hjerterehabilitering. Fordelt slik: ca 32 prosent kvinner og 68 prosent menn.
De regionale forskjellene innen rehabilitering er betydelige.
Etter fylte 65 år faller deltagelsen ytterligere hos de som ikke har deltatt på hjerterehabilitering etter et infarkt. Inkluderes trening hos fysioterapeut eller andre tilbydere øker tallet til 26 prosent, et tall som fremdeles er alt for lavt. 3.
Det finnes ikke egne retningslinjer eller anbefalinger for hjerterehabilitering i Norge, men hjerterehabilitering har i europeiske og amerikanske guidelines og retningslinjer den høyeste vitenskapelige anbefaling 4, 8.
Alle personer som har gjennomgått hjertesykdom anbefales derfor å delta på et strukturert hjerterehabiliteringsprogram.
Et rehabiliteringsopphold kan føre til at den enkelte opplever økt funksjonsnivå, reduserer risikoen for sykdomsutvikling, bedrer livskvalitet, øker trygghet og mestring av sykdommen. På et slikt opphold møter man andre i samme situasjon og lærer mye om hvordan det er å leve med hjertesykdom.
Informasjon til deg som har angina pectoris eller har hatt hjerteinfarkt
Undersøkelser og behandling / rehabilitering og livsstilsendring
Forskning viser at oppfølging over tid er viktig for å opprettholde livsstilsendringer, og her kan hjerterehabilitering spille en viktig rolle 1, 3, 4, 10.
De ulike fasene i hjerterehabilitering
Hjerterehabilitering
Hvor finnes det tilbud og hva skjer under de ulike fasene i hjerterehabiliteringen?
(Kilde: pasientbrosjyren "Angina, infarkt, angio og PCI" fra Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst, ved Sunnaas sykehus.)
Fase 1:
På sykehuset
Rehabiliteringsprosessen starter på sykehuset med fokus på tidlig mobilisering og informasjon.
Å komme i gang med lett aktivitet vil ha betydning for det videre forløpet. Noen kan ha behov for rehabilitering i direkte forlengelse av sykehusoppholdet på en rehabiliteringsinstitusjon.
For å kunne bli henvist til et rehabiliteringssenter må man være selvhjulpen i personlig stell og daglige aktiviteter.
Fase 2a:
1–2 uker etter behandling
Sted: Sykehus / Institusjon (privat/ideell)
Hjerterehabilitering og strukturert trening på lavt til middels nivå.
Alle hjertepasienter bør få tilbud om hjerterehabilitering. Sykehus kan henvise direkte eller fastlegen kan søke via Regional Koordinerende Enhet (RKE). RKE har oversikt og formidler informasjon om rehabilitering i den aktuelle helseregionen.
Rehabilitering kan foregå på sykehus eller på en privat/ideell institusjon, og det kan foregå enten i form av et poliklinisk, dag- eller døgntilbud. Et privat tverrfaglig rehabiliteringstilbud skjer ofte i forlengelsen av sykehusoppholdet, og er spesielt rettet mot de som trenger litt tettere oppfølging den første tiden etter sykehusinnleggelsen. Det kan også være aktuelt dersom det ikke finnes andre hjerterehabiliteringstilbud der du bor. Spør om informasjon på sykehuset dersom et slikt opphold er aktuelt for deg.
Omfang og innhold på tilbudet kan variere fra sted til sted, men hjerterehabiliteringen er vanligvis organisert som et tverrfaglig, gruppebasert tilbud som omfatter både undervisning og trening.
Hvor lenge det er riktig for deg å delta på tidlig rehabilitering avgjøres i samråd med helsepersonell. Dersom det ikke finnes tilbud om rehabilitering lokalt, er det i de fleste tilfeller mulig å starte rett på fase 2b-rehabilitering fra ca. 4 uker etter hjerteinfarkt.
De fleste kan starte med fase 2b-rehabilitering ca. seks uker etter en hjerteoperasjon. I enkelte tilfeller må noen vente litt lenger. Hva som er riktig for deg, vil avgjøres i samråd med lege og/eller fysioterapeut. Klarering av lege er nødvendig før oppstart.
Ved de polikliniske tilbudene møtes man gjerne ukentlig over et bestemt antall uker, som varierer fra sted til sted.
Ved et rehabiliteringsopphold på en institusjon kan man bli tilbudt både dag- og døgnrehabilitering.
Fase 3:
Resten av livet
Sted: Kommunal regi, frisklivssentraler hos fysioterapeuter eller i lokale treningsgrupper, blant annet i LHL sine lokallag.
Etter endt hjerterehabilitering går du over i den viktigste fasen, nemlig vedlikeholdsfasen.
Regelmessig trening og hjertevennlig livsstil er viktig for å forebygge videre hjertesykdom. Det anbefales at du finner en aktivitet du trives godt med enten det er i gruppe, med venner eller alene. Det er viktig å bli varm, svett og andpusten for å få best mulig treningseffekt.
Finn en aktivitet du får glede av å gjøre, gjerne i fellesskap med andre - da øker sjansen for å lykkes over tid. Finn lokale treningsgrupper med LHL der du bor eller tren digitalt med Hjertekampen.
Foto:
Anders Bergersen
Foto:
Jarl Guldbrandsen
Deltagelse i tverrfaglig hjerterehabilitering har vist å redusere risiko for død uansett årsak, død av koronar hjertesykdom og tilbakefall av sykdom 7.
Oppstart av trening etter et hjerteinfarkt
Den første tiden etter PCI eller hjerteinfarkt vil råd om aktivitet bli gitt av lege eller fysioterapeut mens du er på sykehuset.
Etter utskriving fra sykehuset bør du være i daglig fysisk aktivitet.
Ved bruk av betablokkere er det viktig med lang oppvarming før trening.
Har du gjennomgått et ukomplisert hjerteinfarkt kan du gå tilbake til ditt normale aktivitetsnivå i løpet av 6 uker.
I fasen etter et infarkt er det viktig å lære seg å tørre å trene. Under aktivitet kan mange av de naturlige kroppslige reaksjonene minne om et hjerteinfarkt, og mange kan bli engstelige for å bevege og anstrenge seg. Dette er en viktig terskel å komme over.
For dem som fortsatt føler stor usikkerhet og føler på symptomer som uregelmessig hjerterytme, vil en 24-timers hjerterytmeregistrering (Holter-undersøkelse) eller arbeids-EKG kunne være hensiktsmessig. Ved fortsatt brystsmerter eller nye brystsmerter må du ta kontakt med lege, som vil vurdere hvilke videre undersøkelser som bør gjøres.
Individuelt tilpasset trening gir aller best resultat.
Benytt gjerne intensitetsstyring etter Borg skala.
Trening er noe av det beste du kan gjøre for god helse
Tren med LHL: 3 x 30 minutter i uken for et sterkere hjerte. Last ned Hjertekampen og tren hvor som helst, når som helst, sammen med hvem du vil!
Oppvarming før trening er særlig viktig for deg som har en hjertesykdom: 10–15 minutter med rolig intensitet.
Intensiteten anbefales å være lett til lett anstrengende de 4 første ukene. Start med korte turer og øk varigheten gradvis.
All trening bør avsluttes med en gradvis nedtrappingsfase på 5–10 minutter. Hensikten er å redusere restitusjonstid, unngå blodtrykksfall og rytmeforstyrrelse i hjerte 9.
1: Kondisjonstrening
For personer med hjertesykdom anbefales kondisjonstrening tre til fem ganger per uke med en varighet på 10–60 minutter per økt.
Hvordan: Langkjøring/kontinuerlig trening med moderat til noe høyere intensitet, eller mer intensiv intervalltrening i form av eksempelvis 4 x 4-intervaller på høy intensitet. Hvor det veksles mellom perioder med lav og høy intensitet 4, 5.
2: Styrketrening
Styrketrening bør gjennomføres 1–3 ganger i uka for pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt eller angina. Vektene bør være mellom 40 og 80 prosent av det man maksimalt klarer å løfte én gang.
Er du ukjent med styrketrening fra tidligere - anbefales det god veiledning og opplæring i en oppstartsfase 9.
Risikoen ved å trene er forbundet med en liten økt risiko for hjerterelaterte hendelser. Denne noe økte risikoen er oppveid av en veldig mye større reduksjon i risiko for å bli utsatt for hjerterelaterte hendelser på sikt 2, 8.
Når skal man ta ekstra hensyn ved trening?
Ved infeksjon i kroppen.
Nylig justerte hjertemedisiner.
Hjertesvikt, rytmeforstyrrelser, høyt blodtrykk, hjertetransplantert eller har pacemaker bør man kontakte lege eller fysioterapeut før trening.
Symptomer på sykdom: trening skal avbrytes:
Angina Pectoris: viktig å stoppe opp ved smerte.
Unormal tung pust.
Brystsmerter.
Uvanlig ubehag eller smerte i:
Hals eller kjeve.
Rygg eller mellom skulderblad.
Høyt i magen.
Utstråling av smerten til en eller begge armer.
Generelt ubehag som kvalme, oppkast, kaldsvette og svimmelhet. 9.
Oppstår det brystsmerter, unormalt tung pust eller andre symptomer som kan gi mistanke om tilbakefall av hjertesykdommen anbefales at du tar kontakt med og undersøkes av fastlege eller hjertespesialist, som vil bestemme hvilke videre undersøkelser som skal utføres før du fortsetter med videre trening 4, 11.
Foto: Christopher Olssøn
Helsegevinster ved trening (primærforebygging)
Aktivitet og trening virker positivt på risikofaktorer for hjerte og karsykdom – trening har en viktig forebyggende effekt.
Gunstig påvirkning på blodsukkeret.
Reduserer insulinresistens.
Reduserer visceralt fett (magefettet).
Bedrer kolesterolprofilen.
Bedre søvnkvalitet.
Reduserer blodtrykket.
Øker hvileforbrenning og gir en beskjeden vektreduksjon.
Livet tar en brå vending når Alf ringer hjem til kona Julie og sier: «Hei, jeg har hatt hjerteinfarkt, har fått en stent og skal gå på medisiner resten av livet»
Hege Gauksrud (50) gikk 30 toppturer i året! Nå er målet 8, på grunn av sykdom. Som sekretær i LHL Målselv brenner Hege nå aller mest for å få andre ut på tur!
Latteren og treningsgleden høres lang vei ut fra Jesperhallen på Stovner hvor en fast gjeng damer fra ulike kulturer treffes flere ganger i uken for å trene.
For Lena ble LHLs lokallag i Drammen og Lier en vei ut over dørstokken da hun var syk. Nå jobber hun der som frivillig aktivitør, og hjelper andre i samme situasjon!
I dag lanserte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol den nye Nasjonale helse- og samhandlingsplanen, som staker ut kursen for den helhetlige helsetjenesten i Norge de neste årene. Med økte ventetider i sykehusene og en befolkning som eldes, er behovet for tydelige og konkrete grep for helsetjeneste svært påtrengende. Planen mottar både ros og kritikk fra LHLs generalsekretær Mari Larsen.
I dag har Riksrevisjonen levert en forvaltningsrapport om norsk rehabiliteringstjeneste. Etter 12 år uten en slik gjennomgang, er konklusjonen klar og urovekkende: Norge svikter når det gjelder å sikre tilstrekkelige rehabiliteringstjenester for de som trenger det mest.
Utfordringene på rehabiliteringsområdet er så grunnleggende og store at det holder ikke bare med enkelttiltak på enkeltområder. Vi må få en rehabiliteringsreform.
Ambrosetti M, Abreu A, Corrà U, et al. Secondary prevention through comprehensive cardiovascular rehabilitation: From knowledge to implementation. 2020 update. A position paper from the Secondary
Dimitrov, Stoyan, Elaine Hulteng, and Suzi Hong. “Inflammation and exercise: inhibition of monocytic TNF production by acute exercise via β 2-adrenergic activation.” Brain, Behavior, and Immunity (2016).
Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte og karsykdom. Oslo: 2018.
Anderson L, Thompson DR, Oldridge N et al.. Exercise-based cardiac rehabilitation for coronary heart disease. Cochrane Database Syst Rev. 2016 Jan 5;1:CD001800. doi:
September 2024: ESC Guidelines for the Management og Chrinic Coronary Syndromes.
